Jeg trenger å skaffe meg noen ting. Hovedsakelig kjøkken tilbehør som boller, former og glass og andre ting slikt. Det er ganske mye som nødvendig, så jeg tror jeg kan dessverre ikke akseptere alle kjøp med en gang, selv om jeg liker veldig mye ønsker å ha dette overstått så fort som mulig, det er akkurat som en person med benskjørhet tror at hvis de står på toppen av en trapp, og han eller hun føler at “nå er jeg faller.” En ting er bra her i hver og hjelper mye. Fordi jeg har kommet over en ganske billig gave av et firma som selger og kjøkkenutstyr. Jeg vet ikke om det vil gå den distansen, men det er minst et velkomment tillegg. Vi sjelden tenker over hvor mye disse kjøkken gadgets vil koste, fordi du vanligvis bare kjøpe rare ting om gangen. Jeg må kjøpe et helt sett. Ble kvitt min gamle ting over, sier vi, mystiske omstendigheter. Men det fikser seg sikre dette. Selv om det kan ta et par måneder før jeg har alt.

Jeg har nylig tenkt mye på hva som virkelig gjør at en løgn er usanne. Vel, selvfølgelig det enkle svaret er at en løgn er lik en usann uttalelse. Siden den personen uttale løgn også være klar over at det er sant, ellers er det bare uvitenhet og det er noe helt annet. Nå føler jeg akkurat her at jeg har begynt å komplisere meg litt. Tanken bak dette resonnementet var at jeg vil påstå min vei til en liten løgn faktisk i noen tilfeller kan gi et mer ærlig bilde av virkeligheten enn hva sannheten måtte være. Hvis vi tenker oss at for noen prøver å beskrive en større prosess, historiske hendelser, eller noe egentlig. Nå har jeg ikke tid til virkelig å gå inn i dette i dybden. Jeg vil likevel påstå at løgner har sin plass og i mange tilfeller kan de være helt nødvendige for å fortelle en større sannhet som hadde blitt oversett det ikke var for den velbrukte støtte løgner. Mange har nemlig en slags gap i den intellektuelle synsfeltet, en skade i gule flekken som gjør at det ikke ser den mest åpenbare sannheten.

Nei, bør det ikke være noen lover som hindrer slike grusomheter, jeg virkelig ikke liker det. I alt alvoret er det. Det må være noen begrensninger for denne typen ugagn. Men jeg er ikke sikker på om det er en stødig offentlig uttalelse i saken akkurat nå. Men det vil, den tingen jeg er overbevist. En dag vil folk bli lei av elendighet og få opp et stort opprør, og alle de urene vil bli luket ut i en nådeløs barrage. Den dagen vil komme, være trygg. Jeg vil forberede meg ved å sikre at min fett tap blir mer effektive, så jeg kan gå ned i vekt. Du må holde deg i form for en slik ting. Det er ingen unnskyldning for å stå der og være mindre i stand på den siste dagen. Et godt telt kan, og så kan det være verdt å investere i. Ideelt sett bør det være strålsäkert kurset. Du vet aldri hva som vil skje så det er best å være forberedt på alle eventualiteter.

Vi mennesker, derfor har vi moderne mennesker er ganske hemmet og fanget når du tenker på det litt. Det er så mange konvensjoner, lover og regler for etikette for oppbevaring og begrense vår personlighet som det er nesten kvelende. Ikke at jeg ønsker å leve i et samfunn uten disse reglene, ville det være ganske problemfritt ærlig, spesielt med tanke på at jeg faktisk ganske (normal) hemmet selv. Jeg starter ikke rope fornærmende ombord offentlig transport, jeg begynner å ikke engang skrike helt vilkårlig ord klimakteriet, sopp lasagne eller torsk forbud (ikke vanligvis i alle fall). Selv om det hender at jeg tror at det sannsynligvis ville ha sine fordeler vil være ubegrenset, eller i det minste ikke være klar over sin egen eller samfunnets begrensninger. I en av mine favorittfilmer Being There Peter Sellers spiller en åndssvak gartner som er forvekslet geni av sine omgivelser. Jeg har måttet henvise hele filmen, men det ender i hvert enkelt tilfelle med den figuren Mr. Sellers. Sjanse går bokstavelig talt på vannet. Han vet ikke at det er umulig og derfor faller han liker ikke et vanlig menneske som er fullt klar over at det er i strid med våre naturlover. Interessant det.

Jeg har alltid blitt fortalt at du bør stå opp for sin tro. Klart det er kanskje ikke alltid lett, men jeg fortsatt synes det er et fint prinsipp. Noble på noen måte. Det jeg ikke forstår er hvordan en person som har vært dypt overbevist om noe, eller en plutselig endring og kan ta en diametralt motsatt holdning. På toppen av hodet mitt, jeg på to kjente eksempler på folk som gjorde nettopp det. Den første er bankraner og nazistiske Tony Olsson. Han har tydeligvis kommet opp med andre tanker i fengsel og skrev et par år siden på sin blogg at han nå stemme på Venstre. En ganske brå sving, er det ikke? Et annet eksempel er den velkjente og dokumenterte arrogant journalist Goran skyting som gikk fra å være en trotskist å ta noen slags merkelige ekstrem kristen posisjon. Jeg vet ikke om han har ikke noe navn for det der han liker, men utsikten over den eiendommen han insisterer ser veldig mye ut som en blanding av det verste som Mussolini, Ayn Rand, Ulf Ekman, Milton Friedman og Augusto Pinochet kan har kokt opp sammen. Så tiltalende som en heftig urinveisinfeksjon ord. Men hva kan jeg si. Alle har rett til sin egen mening.