Jeg har alltid blitt fortalt at du bør stå opp for sin tro. Klart det er kanskje ikke alltid lett, men jeg fortsatt synes det er et fint prinsipp. Noble på noen måte. Det jeg ikke forstår er hvordan en person som har vært dypt overbevist om noe, eller en plutselig endring og kan ta en diametralt motsatt holdning. På toppen av hodet mitt, jeg på to kjente eksempler på folk som gjorde nettopp det. Den første er bankraner og nazistiske Tony Olsson. Han har tydeligvis kommet opp med andre tanker i fengsel og skrev et par år siden på sin blogg at han nå stemme på Venstre. En ganske brå sving, er det ikke? Et annet eksempel er den velkjente og dokumenterte arrogant journalist Goran skyting som gikk fra å være en trotskist å ta noen slags merkelige ekstrem kristen posisjon. Jeg vet ikke om han har ikke noe navn for det der han liker, men utsikten over den eiendommen han insisterer ser veldig mye ut som en blanding av det verste som Mussolini, Ayn Rand, Ulf Ekman, Milton Friedman og Augusto Pinochet kan har kokt opp sammen. Så tiltalende som en heftig urinveisinfeksjon ord. Men hva kan jeg si. Alle har rett til sin egen mening.