Jeg har nylig tenkt mye på hva som virkelig gjør at en løgn er usanne. Vel, selvfølgelig det enkle svaret er at en løgn er lik en usann uttalelse. Siden den personen uttale løgn også være klar over at det er sant, ellers er det bare uvitenhet og det er noe helt annet. Nå føler jeg akkurat her at jeg har begynt å komplisere meg litt. Tanken bak dette resonnementet var at jeg vil påstå min vei til en liten løgn faktisk i noen tilfeller kan gi et mer ærlig bilde av virkeligheten enn hva sannheten måtte være. Hvis vi tenker oss at for noen prøver å beskrive en større prosess, historiske hendelser, eller noe egentlig. Nå har jeg ikke tid til virkelig å gå inn i dette i dybden. Jeg vil likevel påstå at løgner har sin plass og i mange tilfeller kan de være helt nødvendige for å fortelle en større sannhet som hadde blitt oversett det ikke var for den velbrukte støtte løgner. Mange har nemlig en slags gap i den intellektuelle synsfeltet, en skade i gule flekken som gjør at det ikke ser den mest åpenbare sannheten.